Rømmegrøt

Dette er en veldig typisk norsk tradisjonsrett. Sommerstid var det vanlig å ta med seg kyrne til seters for å utnytte fjell og skogsbeite. Ofte lå setrene uveisom til så melka måtte behandles til mer holdbare produkter på stedet. Melka ble derfor separert til skummet melk og fløte. Fløten ble syrnet med melkesyrebakterier og fikk stå til den ble rømme. Det meste av rømmen ble kjernet til smør som er lengre holdbar, men så ble det også mulighet for å lage rømmegrøt.

Rømmegrøt er et fast innslag på vår tradisjonelle sommermeny

Rømmegrøt var festmat og ble brukt til bryllup, gravøl og andre markeringer, og veldig vanlig var det å spise rømmegrøt, eller slåttegrøt som det da ble kalt, da slåttonna var vel unnagjort. Rømmegrøt var også vanlig spise St.Hans og da ofte med spekemat til.

Ved fødsler var det vanlig å bringe rømmegrøt med seg til husstanden til nybakt mor og den nyfødte – såkalt barselgrøt.

Landet rundt er det vanlig med rømmegrøt, og det fins utallige måter både å lage og servere denne. Noen steder brukte man semulegryn (mel/gryn malt fra hvetekjernen) i grøten og i Orkdal i Trøndelag har man en spesialitet som heter «Fortånnågraut». Da lagde man byggmelsgrøt som man hadde nederst i tallerkenen og så toppet man denne med god rømmegrøt på toppen.

I Nord-Østerdal og i Rørosdistriktet serveres avkokt fisk (ørret, røye, harr eller sik) sammen med poteter og rømmegrøt. Det er viktig at den avkokte fisken er godt saltet. Det kan også brukes rakfisk eller varmrøkt ørret eller røye.